Du blir det du øver mest på!

Her om dagen hørte jeg nettopp denne setningen; Du blir det du øver mest på! Og det gikk opp et lite lys for meg rett og slett. For jeg har øvd meg kjempemasse opp gjennom årene på mange forskjellige ting. Og i flere tilfeller har jeg sittet igjen med følelsen:  «Dette får jeg ikke til! Hvorfor funker det ikke??». Nå slår det meg jo, det var ikke det jeg øvde mest på. Så dette har jeg bestemt blir mottoet mitt for høsten. Og jeg skal øve som bare det på de tingene jeg ønsker å være. I dag øver jeg på å være sporty, sunn og produktiv. Jeg har tatt høstens første sykkeltur, og det var kjempedeilig! Jeg har spist en god salat til lunsj, og jeg jobber med oppdragene mine. Hva øver du på for tiden?

Søndagskos

I dag skulle vi egentlig få besøk, og da hadde jeg tenkt til å servere sunne vafler. Hvem liker vel ikke vafler? Og i følge denne artikkelen; http://www.kk.no/892419/bytt-ut-brodskiven-med-grove-vafler , så er det jaggu meg bedre med grove vafler enn med brød!

Jeg handlet inn mager cottage cheese og fullkornshvetemel, og satset på at kjøkkenskapene inneholdt resten jeg trengte. Vi måtte avlyse besøket, da Oscar har feber, hoster og er pjusk, men jeg ville prøve meg på vaflene allikevel. Oppskriften ble sånn ca sånn her:

Sunne søndagsvafler

1/2 boks mager cottage cheese

3 økologiske egg

4 dl melk

2 ss smeltet smør

2 dl fullkornshvetemel evt. sammalt hvete finmalt

2 dl hvetemel

1 dl lettkokte havregryn

1 ts hi-maize

1 ts fiberhusk

3 ss sukker

1/2 ts kardemomme

Jeg hadde først cottage cheese og egg i bakebollen, og kjørte det med stavmikseren. Deretter hadde jeg bare i resten og rørte godt mellom hver ting jeg tilsatte. Jeg regulerte konsistensen på røra med melken.

For de som aldri har hørt om det før, så er hi-maize et såkalt usynlig fiber. Man kan tilsette det i alt av bakverk som man ønsker å gjøre litt grovere. Du kan lese mer om det her: http://www.helseogkost.no/nettbutikk/matvarer/mel-flak-gryn-glutenfritt/fiberfin-tidl.-navn-hi-maize-400-g . Fiberhusk kan du lese om her: http://www.matvareguiden.no/Fiberhusk . Ingen av delene er noe du må ha i, men jeg tenkte det var greit å prøve. Det er forresten lurt å tilsette de til slutt i røra, før den får stå og svelle i ca et kvarter.

Vaflene ble nydelige!! Til og med Oscar, som er småsyk, spiste 1,5 hel vaffel! Mettet godt gjorde de også. Det ideelle hadde selvfølgelig vært hjemmerørte jordbær fra sommeren, men vi hadde bare vanlig syltetøy og brunost. Og det var helt fortreffelig på en søndag!

Hva er vel bedre enn hjemmelaget suppe på en mandag?

Jeg har alltid vært veldig glad i supper og gryteretter. På engelsk kalles det ofte «comfort-food». Hvordan man skal si det på norsk vet jeg ikke helt, men kanskje kosemat? Det er ihvertfall det for meg. Jeg liker at det er mye smak, mange forskjellige smaker gjerne, at det varmer meg når jeg er kald, og jeg koser meg virkelig med det. Gjerne med et godt brød til.  Jeg husker at jeg allerede i barnehagen hadde tomatsuppe som en favoritt, gjerne med mye makaroni i. Nå har jeg for første gang prøvd meg på å lage tomatsuppe fra bunnen av, og fant ut at jeg skulle prøve meg på min egen variant, gå bort fra disse posevariantene. Posemat, ferdigmat og halvfabrikata prøver jeg rett og slett å luke ut av kostholdet vårt, for som all forskning og undersøkelser viser, det er ikke bra for oss! Og ikke smaker det bedre enn det du lager selv heller!

Tomat er en grønnsak med mange flotte egenskaper for kroppen vår. Naturopat Ann Berit Ovesen kan fortelle nøyaktig hvorfor vi burde få i oss tomat:

I tomat finner vi vitaminene B3/Niacin – niacinets viktigste oppgave er å bidra til omsetningen av fett, karbohydrater og protein, altså maten vi spiser.
C og E som jobber sammen.  C er vannløselig og E er fettløselig.  C vitamin er kraftig antiviral og er viktig for immunforsvaret vårt.  Vitamin E jobber i den fettrike cellemembranen og er viktig i beskyttelse mot giftstoffer.
Betakaroten som kan omdannes til vitamin A i kroppen.  A vitamin er viktig for immunforsvaret vårt, spesielt god mot thymuskjertelen som utdanner en del av våre immunceller.
Lycopen i tomatene frigjøres når de kokes.  Da blir de lettere tilgjengelig for kroppen vår.  Lycopen kan forebygge kreft, spesielt i prostata.

Vitaminer er livsvikige for kroppen.  De inngår i tusenvis av reaksjoner som skjer hele tiden i cellene.  Derfor er de avgjørende for hvordan stoffskiftet fungerer.  De virker som viktige antioksidanter og byggesteiner for hormoner, og når de tilføres i riktig mengde, holder de stoffskifte i balanse.

Kilder brukt er Eva Lydeking Olsen, Charlotte Haigh og Paulun @ Sundin.

Nå er det jo ikke sesong for gode norske tomater, men de på boks er gode, solmodne tomater og funker like bra! Jeg ser alltid etter økologiske varer i butikken, men om de ikke har det, så er denne typen en favoritt hos meg!

Her kommer oppskrifta:

Jeanettes tomatsuppe

2-4 sjarlottløk (avhenger av størrelsen)

1 vanlig løk

3 fedd hvitløk

1 hel chili

2 ferske tomater (om du har liggende)

1 boks hakkede tomater (400g)

1 liter buljong (jeg bruker hønsebuljong, men om du vil ha vegetarvarianten, bruk grønnsaksbuljong)

1-2 ss rømme om ønskelig

smak til med salt og pepper.

Hakk opp løk, hvitløk, chili (om du tar ut frøene blir suppa mildere), og surr det i olje i panna til løken er blank. Ha i all tomaten, og la det surre i et par minutter. Tilsett buljong, og la det hele koke i ca ti min. Tilsett så rømmen, og kjør suppa med stavmikser til den er glatt. Smak deretter til med salt og pepper, og la den koke opp. Og vips, så er den ferdig!

Mens suppa kokte, kokte jeg egg, og jeg stekte litt løk, en chorizo i biter og noen kjøttboller. Når jeg da serverte, hadde jeg kjøttbollene i bunnen av skåla, helte suppa over og la kokt egg delt i to på toppen. I tillegg hadde vi hjemmelaget focaccia til. Wow, for et måltid! Det var supergodt! Og så enkelt å lage! Aldri mer tomatsuppe fra pose her hjemme! Og dropper du kjøttbollene og chorizoen, er dette et perfekt måltid til kjøttfrie mandager 🙂

Bon appétit!

Søndagsfrokost

Jeg er alltid på jakt etter gode oppskrifter! I ukeblader, aviser, gode kokebøker, hvor som helst! Og nå som man finner så mange fine matblogger, er jo mulighetene uendelig. Her om dagen kom jeg over ei oppskrift på sunne pannekaker, og bestemte meg for at det skulle bli søndagsfrokosten vår. Og de var kjempegode! Både mann og barn var fornøyde med mammas valg.
Jeg glemte helt å ta bilder, men både oppskrift og bilder ligger her:

http://idafrosk.blogspot.no/2013/01/pancakerecipe.html?m=1

Har du en søndagsfrokostfavoritt?

Når livet kommer i veien for de perfekte planene

I et par måneder nå har jeg gått rundt og hatt dårlig samvittighet for en hel haug med ting. For at jeg ikke har vært på Elixia og trent, for at jeg da i det minste ikke har gått tur hver dag, for at jeg ikke spiser helt perfekt, for at jeg ikke holder huset rent og pent og ryddig til enhver tid, for at jeg ikke har fått fulgt opp alle mine planlagte gjøremål og avtaler, for at jeg ikke har skrevet på bloggen, i det hele tatt, bare kvernet på masse negative ting. Og hva har det hjulpet meg med? INGENTING! Tvert imot, det har sikkert ført til at jeg har gått ned mindre enn jeg burde, for jeg vet jo at stress fører til utskillelse av kortisol, og det fører til mer lagring av fett i kroppen. Så stress = kortisol = mer fett. Bare dette burde jo egentlig føre til at jeg hiver meg i akutt meditasjon hver dag.

Men egentlig så er jo saken den at livet har kommet litt i veien for de perfekte planene mine. Sist jeg dro på Elixia var jeg litt sånn halvsyk. Sånn at halsen var grumsete, kroppen var ikke helt i form, sjaber rett og slett. Dagen etter ble jeg sprekksyk, med bihulebetennelse, halsbetennelse, antibiotikakur måtte til, og mann og sønn var også forkjøla. Da vi såvidt var begynt å tenke på å bli friske, fikk vi jaggu meg omgangssyke og ny forkjølelse i hus. Og plutselig var det juleferie. Og med jula, kom også vannkoppene. Vi kom hjem fra juleferie, og vi ble kastet inn i hverdagen, hvor pappapermen var over og vi hadde hundre ting å ta oss av. Og nå denne uka fikk Oscar ikke mindre enn både øyekatarr og et heftig influensavirus som har slått han ut hele uka. De som sa at første året i barnehage er ille i forhold til sykdom, tulla jaggu meg ikke!

For noen dager siden satte jeg meg ned og tenkte over hvorfor jeg ikke har fått gjort de tingene jeg hadde planlagt og brukt så mye energi på å ha dårlig samvittighet for. Det er jo fordi jeg har prioritert å ta vare på sønnen min mens han var syk, ta vare på meg selv og familien min. Og når man ser sånn på det, så har jeg jo gjort helt rett! Jeg kunne aldri drømt om å prioritere tredemølla på Elixia fremfor å være med sønnen min når han trenger meg! Så tenk om jeg kunne innsett dette for to måneder siden. Tenk om jeg kunne vært mer tilstede i øyeblikket, og spart meg selv for alle disse negative tankene og fjellet med dårlig samvittighet.

Dette har blitt en av de tingene jeg nå øver meg på hver dag. Å være tilstede i øyeblikket. Og å faktisk se på hvordan tingene er, og hva jeg kan gjøre i dag. Hvis det er sånn at sønnen min er syk, jeg hangler og huset er helt på halv fem. Da kan jeg si: «Okei, i dag er ikke dagen jeg klarer å dra på Elixia. Men jeg klarer å fokusere på sønnen min mens han er våken, og mens han sover kan jeg brette klærne jeg vaska i forigårs, og jeg kan sykle ti minutter på trimsykkelen. Det er bra! Og ihvertfall bedre enn ingenting!». Og så kanskje kan jeg få til litt mer imorgen, og enda litt til dagen etter.

 

Jeg vet hva målet mitt er i forhold til kosthold og helse, hva målet mitt er i forhold til hus og hjem, og hva målet mitt er i forhold til jobb, skole og andre ting. Men jeg skjønner også at ingen når målet sitt med én gang, og man når heller ikke målet dagen etter man har satt seg det. Og kanskje må man prøve og feile litt på veien også. Og jeg vet også at dårlig samvittighet og negative tanker bare ødelegger og klusser til veien til målet, og ikke minst, det ødelegger faktisk for veldig mange fine opplevelser i hverdagen. Så fokuset mitt skal ligge i her og nå. Fokuset skal være i hvilken mamma, kone og Jeanette vil og kan jeg være i dag. Og hva har dagen i dag å by på for meg. Det er planen min 🙂

 

When you know better you do better.

– Maya Angelou

Endelig er hodet også med!

Som jeg skrev i forrige blogginnlegg, så slet jeg veldig ei stund. Jeg syntes det meste var tungt, både trening, omlegging i matveien og motivasjonen. Jeg ble veldig misunnelig på venninna mi som gikk ned masse på kort tid med pulvermat og Easylifekurs. Jeg fant ut at jeg skulle ta en prat med de på Elixia, kanskje jeg måtte melde meg på det slankekurset de har der? Eller om jeg i det minste fikk tak i pulvermat. Jeg begynte rett og slett å bli litt desperat.

Så snakket jeg med Monica på Elixia, og hun sa alt som jeg egentlig visste fra før, men som jeg trengte å høre på nytt. Og egentlig det samme som mannen min sa til meg noen dager tidligere. Ta det med ro, hold deg til opplegget, tren og spis riktig, stol på prosessen og slutt å veie deg så mye! Jeg har nemlig et lite avhengighetsproblem, vekta mi. Jeg kan veie meg to ganger om dagen, i håp om at 10kg på mirakuløst vis skal ha forsvunnet i løpet av dagen eller natta. Og selv om jeg vet at det ødelegger ganske mye for meg selv, har det blitt en litt sånn tvangshandling. Jeg blir jo så glad når det er vektnedgang, men samtidig ødelegger det dagen om jeg har gått opp. Og i det siste har det vært en skikkelig berg og dalbane på vekta. Selvfølgelig ødelegger jo det for meg selv!

Men den samtalen med Monica, og også med Lucinda etterpå, gjorde noe oppi hodet. Jeg begynte i helga med å begrense porsjonene, og passe på å spise ofte nok. Jeg spiste litt potetgull og drakk brus også, men jeg har gjort en avtale med meg selv at det er lov i helgene. Ikke ubegrenset, men det er ikke forbudt. Jeg har også begynt å skrive matdagbok. Dette vet jeg er viktig, både for bevisstgjøring for seg selv, men også for å se hva som fungerer, og ikke fungerer. Og dette har tydeligvis hjulpet allerede, for idag viste vekta et tall jeg ikke har sett på fire år! Hurra!

På torsdag reiser vi til Tromsø ei langhelg. Jeg gleder meg masse til å treffe mamma og resten av familien igjen. På søndag skal vi ha bursdagsselskap for Oscar, og da får vi sett nesten alle sammen. Jeg skal fortsette å være flink med maten, jeg skal gå tur og jeg skal gjøre øvelsene jeg har fått av Lucinda ihvertfall to dager.

Endelig føler jeg at jeg har litt kontroll igjen!

PS: Nye oppskrifter kommer snart 🙂

 

I motbakker går det ihvertfall oppover

Nå har jeg vært i gang med dette nye, har lyst til å si opplegget, men det mer riktige er så livet mitt. Altså mitt nye liv. Det er jo det som er meningen med dette, oppdage mitt beste liv. Jeg har fulgt opplegget til Lucinda, min personlige trener, og kjenner allerede at jeg klarer mer og er i litt bedre form enn for bare et par uker siden. Men vekta rikker seg ikke! Det vil si, den svinger litt opp, for så å gå ned til utgangspunktet igjen. Men jeg vil jo ned! Frustrasjonen bygger seg voldsomt opp, og litt stress også. Hvorfor funker det ikke liksom?

Selv om jeg holder på å legge om livet mitt, både med kosthold og trening, så er det tydelig at jeg, bevisst eller ubevisst, fortsatt leter etter enkleste løsning. Når jeg setter meg ned og er veldig ærlig mot meg selv, merker jeg at jeg håper at med den treningen jeg gjør, skal gå ned masse i vekt uten å gjøre store endringer i kostholdet. Det går jo bare ikke! Det er ikke det at jeg har et elendig kosthold, for det har jeg ikke. Men jeg spiser tidvis for mye, og noe er helt feil. Jeg tenker stadig vekk på det Lucinda sa; «Spis så du akkurat ikke er sulten lenger.». Dette synes jeg er skikkelig vanskelig! Spesielt til middag. Jeg har visst lenge at jeg har et veldig emosjonelt forhold til mat, noe som ikke er bra. Men å endre det er ikke bare bare. Ei venninne av meg har gått ned over 6 kg på tre uker på Easylife, et tilbud de har på Elixia. Jeg måtte spørre henne i helga hva i alle dager hun spiser. Og  det viser seg at de har sånne posemåltider, i tillegg til at hun spiser to tallerkenmåltider, som hun kalte det, fordi hun ammer. Noe jeg også gjør. Og jeg ble veldig misunnelig! Så deilig å ha ferdig posjonerte måltider ei stund, så man kommer seg litt ovenpå. Jeg har lenge hatt lyst til å gå på Easylife-kurs, men har rett og slett ikke råd. Så jeg må nok bare finne min egen vei.

Men! Det er ikke bare negativt for tida. For jeg har trent det opplegget Lucinda har gitt meg, og jeg merker at jeg allerede klarer øvelsene bedre, og jeg klarte å øke hastigheten på tredemølla under intervalltreninga og hastigheten på ellipsemaskinen etterpå. Så det er jeg veldig fornøyd med. Dørstokkmila er ikke ei mil lenger, kanskje bare et par kilometer. Og nå har jeg meldt meg på yogakurs som begynner i januar. Det skal bare være 5 deltakere i gruppa, så man får skikkelig oppfølging og lærer seg det ordentlig. Det gleder jeg meg til!

Så det går fremover. Jeg har blitt litt flinkere i matveien, men der må jeg legge en skikkelig innsats fremover! Og treningen går bra, men jeg må være flinkere å gå tur og sånt i hverdagen. Med andre ord; jeg sliter, men det går fremover.

Da var jeg i gang med treninga!

Til tross for en gryende forkjølelse, bet jeg tenna sammen, og dro tidlig på morgenen på første timen på Elixia på tirsdag. Dette skulle jeg jaggu meg ikke feige ut av! Og jeg måtte jo vise Lucinda, min nye PT, at jeg holdt det jeg lovet. Så jeg stilte opp på timen RAW som avtalt.

Som jeg skrev tidligere, så var jeg redd for å omkomme halvveis. Det var tydeligvis en sterk overvurdering av formen min. For første gang jeg tenkte: «Åh gud! Dette var dritslitsomt! Håper det minst har gått 40 min!», da viste klokka 7 min mer enn da jeg gikk inn i salen. Pinlig, JA! Jeg var rød som en hummer, en kokt sådan, svetten silte såpass at jeg måtte springe ut i resepsjonen og hente meg et håndkle som de solgte der, og koordinasjon og teknikk var helt grusom. Jeg håpte først at det måtte være minst ett menneske som så mer sliten og klønete ut enn meg, men skjønte fort at den tanken måtte jeg bare slå fra meg. Mellom slag, svetting og pesing, så skjønte jeg at her må jeg bare fokusere på meg selv, prøve å gjøre øvelsene riktig, gjøre mitt beste og gi alt!

Én million. Det var ca så mange ganger jeg så på klokka, og vurderte om jeg kunne gi opp og gå ut av salen med æren i behold. Jeg tok en haug med pauser i og mellom øvelsene, jeg gjorde øvelsene lettere enn de var og noen jukset jeg direkte på. MEN! Jeg ga meg ikke! Jeg gjennomførte hele timen. 55 min! Og det er jeg veldig fornøyd med! Mål #1 må jeg jo si at var å gjennomføre. Å klare og følge hele timen uten ekstra pauser og riktig teknikk får komme etterhvert. Jeg gjorde en avtale med meg selv om å ta denne timen minst én gang i måneden, som en slags formmåler.

Etter timen var jeg jaggu ikke ferdig for dagen heller. Lucinda skulle vise meg noen øvelser som jeg skal gjøre fremover. De tre øvelsene vi tok for oss var båten (å sitte med bare rumpa på gulvet, altså skrå rygg og løftede ben), løft og senk av rette ben liggende på rygg, og intervall med full stigning på tredemølla. Jeg var så sliten etter gruppetimen at jeg faktisk ikke klarte å gjøre øvelsene riktig, annet enn å gå på tredemølla da. Men merker at det var gode øvelser for meg, som jeg skal bli kanongod på etterhvert!

Nå må jeg selvfølgelig legge til at igår og idag har jeg knapt kunnet gå normalt, og har vondt i hele kroppen! Men dagens treningsøkt var to timer med stabling av ved. Jeg stablet ca 2000 liter ved! Og siden veden var blitt våt av å ha ligget ute ubeskyttet litt for lenge, var det ekstra tungt. Men god trening var det. Legger inn et før og etter bilde, for å dokumentere jobben 🙂 Imorgen har jeg avtale med Lucinda igjen. Er veldig spent på hvordan det kommer til å gå! Rapport kommer 🙂

Chili for kropp og sjel

  Jeg er veldig glad i gryteretter og supper, spesielt nå som det blir kaldere i lufta. En av de tingene jeg har blitt spesielt glad i er chili con carne. Sunt og godt! Det jeg også synes er greit …

Jeg har fått meg PT!!!

Jeg har lenge tenkt at jeg skal trene hjemme, gå turer, trenings-dvder og alt det andre man kan gjøre selv uten treningssenter. Men jeg skjønner jo egentlig at skal jeg nå målet mitt, og det skal jeg, så må jeg få litt system på treninga, og ikke minst litt mer futt i den! Det er jo ikke like enkelt å presse seg selv hjemme, som når du er på treningssenter, ihvertfall synes jeg det. Det er jo selvfølgelig mange som klarer det på egenhånd, og all ære til dem. Men nå følte jeg at jeg trengte litt hjelp.

Her i Fredrikstad popper det opp nye treningssentre hver måned omentrent, og det ene topper det andre på tilbud og priser. Jeg hadde lenge ment at Elixia er bare for dyrt, selv om jeg skjønte at de hadde et godt tilbud. Jeg er jo småbarnsmor, og for tiden arbeidsledig. Men nå som jeg er under utdanning får jeg studentpris, de har gode saltilbud, de ligger lett tilgjengelig, og ikke minst, de har barnepass. Så jeg tok kontakt da de hadde stand på Torvbyen, undersøkte nærmere på nett, og ble etter noen dager oppringt av en av de ansatte. Jeg sa som sant var, at jeg gjerne ville prøve dem, og så la jeg frem prosjektet mitt. Jeg tenkte kanskje de ville være interessert i et samarbeid, mot at jeg fortalte om mine erfaringer hos dem her på siden min. Hun jeg snakket med skulle ta det opp med en av PT´ene (personlige trenerne), også skulle vi snakke nærmere når jeg kom til avtalen, som var på fredag.

Jeg møtte opp, spent både på hvordan det så ut der, hvem jeg skulle møte og hva han/hun ville si. Lokalene synes jeg var veldig flotte. Det var lyst og fint, luftig, god ventilasjon, og et koselig område med kaffe, aviser og ikke minst, massasjestoler! Jeg ble møtt av ei kjempehyggelig jente som heter Lucinda Groth. Vi pratet i en time om meg, prosjektet mitt, målene mine og hva vi kunne gjøre sammen. Og hun ville hjelpe meg!! Jeg ble så glad! Vi har avtalt at jeg skal trene fast hver mandag og torsdag kl 1000, også skal hun følge meg opp annenhver/hver fredag. I tillegg skal jeg prøve å komme meg på de saltimene jeg synes er gøy. Og jeg gleder meg sånn! Første trening blir imorgen kl 0930, på hennes saltime RAW. Mye slag, spark og kondisjon visstnok. Er litt nervøs for å omkomme halvveis, men jeg skal gjøre mitt beste! Lucinda får også se hvilken form jeg er i nå, og hvordan vi skal legge det opp fremover. Vi skal også ta mål av kroppen min, noe jeg ikke akkurat ser frem til. Men alle har jo et utgangspunkt, og så lenge målene på kroppen går nedover, så er jeg fornøyd. Oscar skal også være med, så da får vi testet barnepasset i tillegg. Jeg skal selvfølgelig legge ut en rapport imorgen om hvordan det gikk, forutsatt at jeg fortsatt er i live og klarer å bevege meg :p

Når det gjelder kosthold, var vi enige om hva jeg burde spise, og bud #1 fra Lucinda; Porsjonskontroll! Ikke spis deg mett! Bare spis til du ikke er sulten lenger. Og det kommer til å bli mye vanskeligere enn treninga, for jeg er glad i mat! Men jeg har begynt, og tenker at øvelse gjør slank mester 🙂

Målet mitt er fortsatt å gå ned 25 kg til 28.mai 2013, og nå mer enn noen gang har jeg tro på at dette skal jeg greie!